Manipulering av regnskaper

Arnfinn Blom / juni 18, 2018
Arnfinn Blom

Regnskapsloven åpner for en viss grad av skjønn når tallene skal føres, men ett sted går grensen mellom strekking og manipulering.

heskestad

Terje Heskestad

- Å bruke fleksibiliteten i lovgivningen på en opportunistisk måte er én ting, men i det du begynner å manipulere så krysser du over i lovbrudd, sier dosent og head of education ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder Terje Heskestad.

Han har jobbet mye med temaet, og anser det som et slags spesialområde for seg selv. Generelt mener forskeren at norske regnskaper holder et meget høyt nivå. Derfor er det også vanskeligere å avsløre de få som jukser og bryter loven.

- I all enkelhet så handler det ofte om å blåse opp verdiene og resultatet. De fleste som gjør dette begrunner det med at tidene snart blir bedre, og da «ordner alt seg», sier Heskestad.

Når det ender godt blir det ofte ikke oppdaget, eller ingen bryr seg nevneverdig. Tvistene og søksmålene kommer når noen taper penger.

- Fenomenet har gjerne sin forklaring i at ledelsen i et selskap har en litt annen agenda enn eiere, banker og potensielle investorer. Da prøver de å påvirke tallene som skal vises frem i regnskapene, sier Heskestad.

Vil sikre seg bonus

En grunn til at ledelsen ønsker bedre tall er bonusordninger. De er ofte basert på gode regnskapstall, og da kan det være fristende å ty til noen snarveier. Det kan like gjerne handle om at ledelsen ønsker å skjule for omverdenen at det dårlig.

- I gode tider kan det være fristende å legge seg opp noen skjulte reserver til en regnværsdag. Kanskje avskriver du litt raskere enn du normalt ville gjort, eller du tar en del kostnader som strengt tatt skulle vært ført senere. Eller du kan vente med å inntektsføre noe, sier Heskestad.

Da ender du opp med en del skjulte reserver i bedriften, og det er sjelden noen reagerer negativt på det. Banker liker at selskaper leverer jevne resultater.

- De tolker det som god kontroll, sier Heskestad.

Skyver på kostnadene

Motsatt vil det være når selskapet ikke presterer som forventet. Da skyver man på kostnadene, venter med nedskrivninger og inntektsfører ting som strengt tatt hører til neste års regnskap. Kostnader kan også føres i balansen for å blåse opp resultatet.

- Strekking av regnskapene, og demping av resultater, blir kanskje mest sett på som forsiktighet. Det er gjerne når det går dårlig at det blir til manipulering, sier Heskestad.

I Norge er minst 95 prosent av alle selskaper regnet som små i henhold til regnskapsloven, og da gir det et visst rom for å velge ulike regnskapsregler. Ett eksempel er varelager. Hovedregelen er at varene skal føres til full kost, men det er mulig å velge unntaket med variabel kost. Det kan gi mer nøyaktige regnskaper, men det er viktig at informasjonen til omverdenen er god og presis.

- I en gitt situasjon kan du da «lagerføre» faste kostnader, men du er nødt til å opplyse om valgene du gjør i notene. Er du våken når du leser regnskap skal det være mulig å fange opp dette, sier Heskestad.

Det vanskelige varelageret

Om varelageret i tillegg vokser veldig vil det være betimelig å spørre seg om noe burde vært skrevet ned.

- Dette med varelager er vanskelig. Du kan dytte resultatet foran deg på den måten, sier Heskestad.

Et annet aspekt er hvordan du fører inntekter når du selger flere produkter i en pakke. Hesekstad forteller at Xerox fikk tidenes høyeste bot i USA for å ha trikset med inntektsføringen. De solgte kopimaskiner og serviceavtaler i én pakke samt leasing avtaler. Problemet var at de første en for stor del av inntektene tidlig. Det gikk greit så lenge selskapet opplevde vekst, men så fort den avtok, manglet de inntekter.

Klassikeren Sponsor Service handler om det samme temaet. I starten inntektsføre de omkring 20-30 prosent av de totale inntektene fra inngåtte sponsoravtaler. Siden økte denne andelen til 70-80 prosent, og til slutt inntektsførte de møter med potensielle kunder.

- Det er vanskelig å sette grensen for hvor mye du skal føre med én gang, men det de drev med etter hvert var jo ren svindel og kriminalitet, sier Heskestad.

Se på kundefordringene

Han forteller at selskaper som sliter har en tendens til å bli mer aggressive i føringen av inntekter.

- Måten å avsløre dette på i regnskapene er å vurdere kundefordringene. Når de vokser uforholdsmessig raskt, og mer enn andre selskaper i samme bransje, da må det ringe en bjelle, sier Heskestad.

En annen velkjent måte å manipulere og strekke regnskaper på er ved interne transaksjoner mellom nærstående parter. Når alt skjer innad i ett konsern kan store inntekter bli borte i regnskapet fordi du handler med deg selv. Har du et konsern til, blir det straks lettere å blåse opp verdiene.

- Du kan selge selskaper, varer eller eiendom til et annet konsern og på den måten få synliggjort en gevinst. Det kan være helt lovlig, men det er blitt misbrukt av mange. Konkursen i Johs. Lunde viste at han hadde konstruert et konsern nummer to for å blåse opp tallene. På papiret eide han bare 50 prosent, men i realiteten styrte han begge som en eneveldig diktator, sier Heskestad.

Blir de betalt?

Han mener det aldri burde vært tillatt med to konsern i båtforhandleren, og dette ville ha begrenset mulighetene til å blåse opp regnskapsstørrelser som første til at ulike regnskapsbrukere ble ført bak lyset.

- Finance Credit-skandalen var også mulig fordi det ble gjort en masse transaksjoner mellom selskaper, sier Heskestad.

Han forteller at det kan være vanskelig å avsløre om en transaksjon er reell.

- Syretesten på slike transaksjoner er om de blir betalt og gjort opp. En utenforstående ville aldri kjøpt noe over markedspris, og ville heller ikke kjøpt noe uten å ha muligheten til å betale, sier Heskestad.

Regnskapsførere må også sette grenser om de aner ugler i mosen hos kundene sine. Vi gir deg rådene du trenger i denne håndoken!

FB-Rad-mot-regnskapskriminalitet

Last ned

 

Regnskapskontor, Regnskap, Regnskapførere, Regnskapfører