Hvorfor skal du føre regnskap?

Arnfinn Blom / mai 16, 2018
Arnfinn Blom

For de større selskapene er det ingen vei utenom, men mange mindre bedrifter kunne droppet det. Like fullt er det gode grunner til å føre regnskap.

rawpixel-626045-unsplash

- Et selskap har behov for å kommunisere med omverdenen. Leverandørene må vite hvor sikkert selskapet er før de selger varer til det og de ansatte lurer på hvor sikre jobbene deres er, sier prodekan ved handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger Lars Atle Kjøde.

Et regnskap bidrar til å skape tillit til bedriften din, og det gir eierne en god oversikt over driften. Det er viktig å ha kontroll med hvilke inntekter og utgifter man faktisk har.

- Et regnskap er også utgangspunktet for rapportering til det offentlige. Det er større grad av skjønn i et regnskap enn det som godtas med tanke på skatter og avgifter. Det gjør at man gjerne opererer med et skatteregnskap og et finansregnskap, sier Kjøde.

Interne grunner

Det kan være store forskjeller i disse to regnskapene. En grunn kan være fremførbare underskudd som bidrar til å senke skatteregningen i årene etter at underskuddet er ført i finansregnskapene.

Kjøde trekker også frem at det kan være mange interne årsaker til at regnskaper er bra. Selv om et lite selskap eller enkeltpersonforetak ikke er pliktig å føre regnskap, kan det være fornuftig å gjøre det.

- Også små selskaper kan ha brukt for oversikt over driften. Det kan blant annet bidra til å synliggjøre hvor man er i forhold til den strategien som er lagt. Hvor står man i forhold til de økonomiske målsetningene, og er bedriften på rett vei, sier Kjøde.

I utgangspunktet har alle aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, interkommunale selskaper, enkeltpersonforetak over en viss størrelse og foreninger av en viss størrelse plikt til å føre regnskap.

Viktig med kontroll

- Desto større selskapene bli, desto mer tilspisset blir reglene for hvilken informasjon man må gi i regnskapene. Det henger ofte sammen med at det skal fattes investeringsbeslutninger på bakgrunn av dem, sier Kjøde.

Han trekker også frem behovet for kontroll med at det som føres er riktig og reelt.

- Om det ikke var en mekanisme mellom selskapet og omverdenen, ville det være lett å manipulere regnskapene. Da er det fint at vi har en uavhengig tredjepart, revisor, som skal være uhildet. Det skal sikre alle parter mot økonomiske tap, sier Kjøde.

I tillegg må regnskapene signeres av styret for at de skal stå ansvarlig for det som leveres av informasjon til offentligheten.

- Men du ser styrerepresentanter helt opp i børsselskaper som ikke har den faglige kompetansen til å vurdere om regnskapene faktisk er korrekte, forteller Kjøde.

Forenkling

Asbjørn Pedersen er høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold, og han trekker frem flere utfordringer ved det å føre regnskaper. Han trekker frem at de aller fleste selskapene i Norge er små selskaper med relativt få ansatte. Da er det historisk kost og norsk regnskapsstandard som gjelder.

- Det er mye snakk om forenkling i arbeidet med den nye regnskapsloven. Det man kunne gjort var jo å nøye seg med et skatteregnskap som viser selskapets inntekter og de kostnadene som er fradragsberettiget. Men så enkelt er det dessverre ikke. Periodisering blir fort en utfordring, sier Pedersen.

Et regnskap skal gi informasjon om forskjellige ting, og det kan være helt avhengig av interessene hvordan det føres i praksis.

- Som eier vil du gjerne at verdiene skal være høye så det ser ut som om selskapet er solid. For banken er det viktigere at regnskapene er først på en mer forsiktig måte når de skal gi lån til selskapene, sier Pedersen.

Han advarer også mot å stole for mye på regnskapene. Det er lett å manipulere og blåse opp verdiene.

- Historien har vist oss at det er lett å trikse med tallene. Mange parkerer verdier i balansen som absolutt ikke burde vært der. Ta Norske Skog som et eksempel hvor alle sov i timen. Alle visste at avispapir var på vei ned da de gjorde store oppkjøp i resten av verden, og at verdiene i balansen var overvurdert. De burde vært skrevet ned lenge før de ble det, mener Pedersen.

Han sier det er store ulikheter i informasjonbehov i ulike typer organisasjoner.

- Du har profittorganisasjonene i næringslivet som vil se avkastningen til eierne, du har offentlige selskaper som har helt andre behov og humanitære og veldedige organisasjoner som har sine agendaer. Er det mulig å finne samme regnskapsregler for alle som tilfredsstiller behovet for informasjon, spør Pedersen.

 Hvorfor skal du føre regnskap? Les i gratis håndbok!

Hvorfor bør du føre regnskap?

 

Regnskapskontor, Regnskap, Regnskapfører