Hvordan unngå konkursfelle

Arnfinn Blom / august 9, 2018
Arnfinn Blom

Oppskriften for å redusere konkursfaren er kjedelig enkel, men det er like fullt mange som sliter med å klare det. Det som tar knekken på gründerne er driften. Det er de kjedelige tingene man hopper over, sier høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI, Tor Haugnes.

hvordan unngå konkurs-454595-edited

Tor Haugnes. høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI.

Mer konkret er det snakk om å holde orden på økonomien. Sette av nok penger til skatt, moms, lønninger og andre driftskostnader. Ikke ta ut lønn før alt annet er sørget for og å gjøre grundige undersøkelser før man går i gang.

- Vi kaller det dødens dal. Den perioden som følger etter den første morsomme startfasen med masse oppmerksomhet, forteller Haugnes.

Dødens dal er som oftest fylt opp med helt regulær drift. Det handler om å selge nok produkter, skaffe seg nye kunder og sørge for gode rutiner i økonomien.

- En stor bedrift kan kanskje trekke på kassakreditten, eller låne penger, men de små oppstartsbedriftene kan sjelden det. Det er få forunt å få tilgang på risikokapital fra investorer i starten. Det er kanskje 1 til 2 prosent som er så heldige, forteller Haugnes.

Låner fra skattekontoen

Mange blir fristet til å låne litt fra moms- eller skattekontoen for å komme seg over dødens dal, men det er sjelden en god og langvarig løsning.

- Orden i økonomien er dessverre mye viktigere, og kjedeligere, enn startfasen er. Å komme seg over i en driftsfase hvor inntektene er store nok til å dekke alle forpliktelsene er det vanskelige, sier Haugnes.

Tallenes tale er dyster, og mellom 70 og 80 prosent av alle nystartede selskaper er borte etter tre til fem år. De har ofte urealistiske forventinger til inntektene i starten og hva de kan ta ut i lønn.

- Det er mange som roper på investorer i denne fasen, men glemmer at dette er penger som skal betales tilbake på et eller annet vis. Det kan være vel så smart å hente inn penger litt senere, og kunne vise at du har hatt kontroll på økonomien i oppstarten, mener Haugnes.

Del inntektene i tre

Han forteller at tommelfingerregelen er å dele inntektene inn i tre. Den ene tredelen går til å dekke forpliktelser som skatt, moms, lønn og andre offentlige utgifter. En tredel går med til å dekke de andre driftsutgiftene og den siste tredelen kan du ta ut i lønn. Men husk at du skal betale inntektsskatt av den siste tredelen.

- Jeg unner alle som starter egen bedrift alt godt, men det er viktig at de setter seg inn i hva som er god drift. Jeg tror de som lykkes er de som klarer å lære av de feilene man gjør. Og så må man huske på at ting tar tid, sier Haugnes.

Ved Handelshøyskolen i Bergen har associate professor emeritus Tor Askild Aase Johannessen forsket seg frem til at de raskest voksende bedriftene faktisk har større konkursrisiko. Bedrifter som gjerne omtales som gaseller, får oftere problemer.

- Det handler om at ledelsen mister kontrollen. Desto mer man vokser, desto større blir konkursfaren, forteller Johannessen.

Mye inkompetanse

De har studert selskapene med gasellestatus, og ble overrasket over funnene sine.

- Er det egentlig så stas å være en gasellebedrift, undrer forskeren.

Han mener det er lett å starte en bedrift, men gründernes inkompetanse kommer frem når bedriften vokser, og det blir større krav til den daglige driften.

- En del bedrifter blir etablert av venner som har en idé, men de har lite greie på markedet. De gjør ingen skikkelige analyser før de starter, og da rammer det tungt når markedet endrer seg eller kundene oppfører seg annerledes enn man trodde. Det hele er mer fundamentert på antagelser  enn kunnskap, sier Johannessen.

Samtidig er han kritisk til norsk kultur når det kommer til konkurs. I Norge blir man gjerne uglesett om man har startet et selskap og så gått konkurs.

- I USA blir du sett på som en med mye erfaring om du har gått konkurs. De har en helt annen mentalitet og verdsetter mennesker som prøver å starte noe, sier Johannessen.

Han mener inntektssvikt er den vanligste årsaken til at selskaper går konkurs.

- Veldig ofte får man ikke de inntektene man hadde regnet med, og da sier det seg selv at man får problemer med å betale lønn og regninger. Jeg har selv vært med å avvikle et selskap som ikke var liv laga, sier professoren.

Rundt 2 000 konkurser

Advokat Knut Ro er leder av Konkursrådet. Det skal sørge for at konkursbehandling går skikkelig for seg, og at praksisen er lik over hele landet. Han forteller at det ikke finnes noen statistikk over hvorfor selskaper går konkurs, men presenterer noen harde fakta.

I fjor var det rett under 5 000 personer og selskaper som ble konkursbehandlet. Av disse var rundt 1 500 personer. Det er som oftest skatteetaten eller andre offentlige myndigheter som begjærer dem konkurs.

I tillegg er det en god del tvangsavviklinger på grunn av manglende rapportering av regnskaper, oppnevning av styremedlemmer eller at revisor har trukket seg.

- Vi sitter igjen med rundt 2 000 selskapskonkurser, og det har ligget der de siste årene, sier Ro.

Han trekker frem trekk som selskaper som ikke følger med på markedet de opererer i, som har mye rot i driften eller som mangler kompetent ledelse.

- Det er viktig å få inn personer som kan ta selskapet videre fra oppstartsfasen. Da trengs det gjerne andre egenskaper enn det gründeren hadde, sier Ro.

 Unnvik konkurs og vokse med kontroll. Last ned gratis guide!

FB-Sann-vokser-du-med-kontroll

 Last ned

 

Bedrift, Konkurs