Digitale besparelser

Arnfinn Blom / mars 21, 2018
Arnfinn Blom

Norge ligger allerede langt fremme med digitalisering og integrering av ERP-systemer, men til jul skal alt bli bedre. Flere milliarder kan spares.

- 100 prosent av norske selskaper og næringsdrivende leverer skattemeldingen for formue- og inntektsskatt elektronisk. Digital rapportering ble obligatorisk da andelen via Altinn hadde passert 98 prosent. Rapportering av merverdiavgift ligger på 99 prosent. Det er ingen andre land som slår oss, sier kommunikasjonsansvarlig i Altinn Jørgen Ferkingstad.

Altinn.png

Helt siden starten i 2003 har andelen som har brukt Altinn-tjenestene vært høy, og Norge sparer enorme summer på forenklingen som digitalisering av disse prosessene innebærer.

- Den viktigste faktoren for god brukeropplevelse som har skjedd i Altinn er at brukerne slipper å taste inn tallene på nytt, men kan levere direkte fra egne fagsystemer. Det er det som er digitalisering. Det hjelper lite med et fint grensesnitt om du må gjøre jobben to ganger, sier Ferkingstad.

Han forteller at det var stor grad av brukerinvolvering fra starten av utviklingen, og at organisasjoner som Revisorforeningen, Regnskap Norge og Økonomiforbundet har mye av æren for helhetstankegangen i systemet. I tillegg var det skattedirektør Svein Hope, SSB-sjef Svein Longva og Erik Fossum i Brønnøysundregisteret som tok initiativet til samarbeidet.

Tidbesparelser

I dag er det veldig mange etater og kommuner som knytter sine skjemaer opp mot Altinn og veldig mange ERP-systemer er fullintegrert med systemene. En årlig undersøkelse som Verdensbanken gjennomfører viser at Norge også kommer godt ut med tanke på tidsbruken i rapporteringen av skatt. I snitt bruker bedriftene som undersøkes 83 timer på denne oppgaven i Norge. I Brasil bruker de bortimot 2 000 timer. Foran oss på listen er det stort sett land med lave skatter. Sverige, Danmark og Finland ligger bak oss.

I en annen årlig undersøkelse som gjøres blant 2 000 daglige ledere i Norge, svarer 78 prosent at de sparer tid på grunn av Altinn. De beregner selv at de sparer 30 minutter pr. skjema. Det leveres 15 millioner skjemaer i året, så den besparelsen alene beløper seg til mellom 2 og 4 milliarder kroner.

Altinn 3.0

Altinn 2.0 ble lansert i 2010. De to neste årene kom det en del negative oppslag i media om nedetid og kapasitetsproblemer med løsningen. Ferkingstad sier det alltid er utfordrende når hele Norge vil sjekke skatten samtidig, men at kapasiteten på systemet nå er veldig god. Da skattemeldingen ble lagt ut i fjor, jobbet serverne aldri på mer enn 20 prosent av kapasiteten.

I løpet av 2018 skal Altinn 3.0 lanseres, og man regner med å være klare til den første lanseringen før jul. Da tror Ferkingstad at mulighetene blir flere, og at systemet blir enda bedre.

- Vi har tro på å satse på plattformer, og Altinn er i bunn og grunn et samarbeid. Det må det være om du skal lykkes med elektronisk forvaltning, sier Ferkingstad.

Han forteller om fire lag med samhandling som er viktige for å få en god løsning og systemer som jobber sømløst sammen.

  • Det er teknisk interoperabilitet – at de tekniske APIene jobber sammen.
  • Semantisk interoperabilitet – at systemene bruker de samme benevnelsene om de samme begrepene.
  • Organisatorisk interoperabilitet – at etater og organisasjoner klarer å jobbe sammen.
  • Juridisk interoperabilitet – at lover og forskrifter er tilpasset en digital hverdag.

- Det er gjerne organisatorisk interoperabilitet som er det vanskeligste å få til, sier Ferkingstad.

Når Ferkingstad snakker om Altinn 3.0 drar han parallellen til Apples App store. Selskapet tar ansvaret for metodikken i systemene, og så kan alle utviklerne som ønsker å lage løsninger for sine etater, selskaper eller produkter basere sine løsninger på den samme standarden.

Altinn har allerede fungert litt som dette, men mulighetene skal bli langt bedre i en ny versjon. Tidligere har man basert mye på hyllevaresystemer fra Adobe, Microsoft eller andre. Nå utvikles alt i åpen kildekode.

Alle som ønsker det skal kunne laste ned tjenesteutvikleren og lage ny funksjonalitet om de ønsker det. Dette er et samarbeid mellom det private næringslivet og offentlige myndigheter.

- Det har det i og for seg alltid vært. I denne løsningen blir det mye enklere å finne på nye ting, og utviklerne vil stå friere til å lage nye grensesnitt, sier Ferkingstad.

Han trekker frem dagens skjemaløsninger som ikke har fulgt med i tiden. De fleste skjemaer er ikke responsive i designet, og tilpasser seg ikke mobiler. Det gjør det krevende å fylle ut skjemaer på mobil.

Av spennende prosjekter trekker han frem muligheten rundt digital godkjenning i låneprosessen. Samtykkebasert lånesøknad er det første resultatet av et samarbeid mellom Skatteetaten, Finans Norge og Brønnøysundregistrene. Da gir du Skatteetaten lov til å sende nødvendige opplysninger til banken du søker lån i.

- Dette er ekte digitalisering og det er godt personvern. Tidligere måtte du sende over ligningspapirer og lønnsslipper. Der kunne det kanskje være andre sensitive opplysninger. Nå får banken kun det de trenger, sier Ferkingstad.

DNB godkjenner nå lånesøknader på to minutter, og har fått mange nye kunder takket være denne løsningen. Et annet prosjekt er muligheter som såkalt blockchain-teknologi kan gi. En mulighet er et aksjeeierskapsregister som oppdateres i sanntid, og som er helt transparent for alle.

Samtidig må sikkerheten hele tiden følges opp nøye. Mange fikk seg en vekker da dataskandalen i helsevesenet sprakk, og det kom frem at operatører i India kunne ha fått tilgang til sensitive personopplysninger.

- Det har heldigvis aldri lekket ut sensitive personopplysninger fra Altinn. All utvikling, forvaltning og drift ligger i Norge, sier Ferkingstad.

Digitale programmer for økonomistyring gir bedrifter også besparelser. 

Hva skal en virksomhet ta hensyn til ved valg av program for digital økonomistyring?

Les i håndboken!

Last ned

 

Digitalisering, Integrasjoner, Altinn