Derfor bør du velge Individuell Pensjonssparing (IPS)

Arnfinn Blom / oktober 11, 2018
Arnfinn Blom

Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen blog

Norske myndigheter har gjort det langt gunstigere å spare til egen pensjon, men er du selvstendig næringsdrivende kan det hende andre ordninger enn IPS er bedre.

Norske pensjoner, både private og offentlige, har vært under press de siste årene. Ingen vet hvordan den offentlige pensjonsutbetalingen vil se ut i fremtiden, og for de offentlige ansatte er ordningen strammet noe inn.

I privat sektor har stadig flere selskaper flytt sine pensjonsordninger over fra ytelses- til innskuddsbaserte ordninger. Tidligere var man sikret enn viss prosentandel av sluttlønnen i pensjon. Med innskuddspensjon er risikoen flyttet over på arbeidstakerne, og pensjonen din er avhengig av den avkastningen sparebeløpet ditt får.

Oppfordrer til sparing

For å gjøre det mer gunstig for folk å spare selv, forbedret Regjeringen i 2017 ordningen med IPS. Tidligere kunne du maksimalt spare 15 000 kroner i året, og du fikk både trygdeavgift og trinnskatt den dagen du tok ut pengene.

- I dag kan du spare inntil 40 000 kroner i året, og for hver 100-lapp du sparer, får du 23 kroner mindre i skatt, forteller fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen.

Det innebærer 9 200 kroner i mindre skatt i året.

- I tillegg til at du sparer skatt det året du betaler inn, slipper du formuesskatt på hele beløpet fram til utbetalingsdagen. Du får heller ikke skatt på avkastningen før pengene skal betales ut, sier Lothe.

Skatten ved utbetaling er også redusert. Tidligere kunne du få godt over 40 prosent skatt på din private pensjonssparing. Med den nye ordningen får du kun vanlig personinntektsskatt som i dag ligger på 23 prosent.

Passer for alle

- Denne ordningen er noe alle som ønsker kan benytte seg av. Uavhengig av om du er lønnsmottaker eller selvstendig næringsdrivende, sier Lothe.

Selv de med veldig høy inntekt, og en allerede lukrativ pensjonsordning, kan benytte seg av IPS.

- Det store bildet her er jo at myndighetene ønsker at vi skal spare mer, og har laget denne skattefavoriserte ordningen, sier Lothe.

Ulempen med pensjonssparing er at pengene er bundet frem til utbetalingstidspunktet som tidligst kan starte når arbeidstaker er 62 år. Hele beløpet må være betalt ut innen man fyller 80 år. Har du mulighet til å spare mye, kan det lønne seg å spre det på flere ting. I tillegg til pensjonssparing kan man investere i aksjer, eiendom eller andre ting man har tro på.

- Det kan skje ting i livet som gjør at du har behov for penger. For eksempel kan en skilsmisse innebære endret økonomi, og at du trenger penger til å investere i ny bolig. Da er det greit å ha sparepenger som er tilgjengelige umiddelbart, sier Lothe.

Må vurdere flere alternativer

Er du selvstendig næringsdrivende er det flere pensjonsordninger du må vurdere. Da bør du vurdere om IPS, eller en ordinær pensjonsavtale, er det beste.

Velger du en vanlig innskuddspensjon får du skattefradrag både på næringsinntekten og personinntekten. Det betyr at du kan få inntil 50 prosent i skattefradrag. Du kan spare inntil 6 prosent av inntekt mellom 1 og 12 G. (1 G er i dag drøyt 96 000 kroner.)

Denne ordningen passer for de som har en personinntekt, etter fradrag for pensjonssparing, på mer enn 7,1 G. Er inntekten din under dette, vil du miste opptjente rettigheter i Folketrygden som er 18,1 prosent opp til 7,1 G, og en IPS vil lønne seg.

Storebrand er markedsleder på IPS-sparing i Norge. Etter at IPS-ordningen ble innført i november 2017, har 15 000 valgt å tegne avtale med Storebrand og Skagen, og det ble satt inn 320 millioner kroner. Totalt puttet 65 000 norske arbeidstakere 1 milliard kroner i IPS i fjor.

- Den nye ordningen er veldig mye bedre enn den gamle som var veldig vanskelig å kommunisere til kundene. Vi solgte veldig lite av den, forteller pensjonsøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand.

Han mener dagens ordning i langt større grad oppfordrer til økt sparing.

- Kanskje har du i utgangspunktet råd til å spare 20 000 kroner i året. Med IPS kan du da i tillegg sette inn de pengene du sparer i skatt, og sparingen får en mye større effekt, mener Haug.

Forvaltning koster

Men det er ingen ting som er gratis her i verden. Det er forbundet utgifter med å forvalte sparingen. Kostnadene varierer med hvor aktivt du ønsker at forvaltningen skal være. Et passivt indeksfond, som slavisk følger en eller flere børser, er det billigste alternativet. Da betaler du fra 0,3 prosent av saldoen i årlige avgifter.

Ønsker du å forsøke å slå verdiutviklingen av en indeks, velger du mer aktivt forvaltede fond. Disse er dyrere fordi et slikt fond skal ha en forvalter som er aktiv med kjøp og salg. Det andre som kan påvirke kostnadene er andelen av aksjefond. Generelt kan man si at jo høyere andel aksjefond, jo dyrere blir forvaltningen. Du kan også velge fond med forskjellige sikringer inkludert, som typisk vil trygge deg mot store nedganger i verdien. Dette er fond som kan passe for noen i utbetalingstiden.

- Det er viktig å finne den riktige balansen for den enkelte med tanke på risiko og avkastning. En økt aksjeandel vil gi større svingninger i saldoen over tid, men all historikk tilsier at det gir bedre avkastning, sier Haug.

Med IPS kan du også velge å spare i enkeltaksjer om du ønsker det, men da blir risikoen tilsvarende høy. Normalt anbefales det å redusere aksjeandelen desto nærmere man kommer utbetalingstidspunktet.

- Det kommer til å bli vanligere med flere utbetalingskilder fremover så det er viktig å planlegge godt med tanke på når man ønsker pengene utbetalt mellom 62 og 80 år, sier Haug.

 

pensjonssparing, pensjon, ips