Automatisering gir muligheter

Arnfinn Blom / februar 13, 2018
Arnfinn Blom

Regnskapsføreren har måttet omstille seg mye allerede, men ekspertene tror det bare vil fortsette. De tror også det kan åpne for spennende oppgaver om man følger med.

 - Det har allerede skjedd mye med den rollen. Det er nesten ingen som fører regnskap på den gamle måten lenger. Bare å digitalisere prosessene medfører mye automatisering, sier postdoktor ved Handelshøyskolen BI og seniorforsker i Accenture Vegard Kolbjørnsrud.

Postdoktor ved Handelshøyskolen BI og seniorforsker i Accenture Vegard Kolbjørnsrud. NY.png

Postdoktor ved Handelshøyskolen BI og seniorforsker hos Accenture Vegard Kolbjørnsrud tror den fortsatte automatiseringen av regnskapsbransjen gir gode muligheter. FOTO: Jørgen Hyvang

Han forsker blant annet mye på nye organisasjonsformer, digitalisering og kunstig intelligens. Han trekker frem at det nå finnes enkle løsninger som gjør at man kan håndtere mye selv uten hjelp fra en regnskapsfører.

- Det er langt mer selvbetjening enn det var tidligere, og disse endringene har jo allerede funnet sted. Det som kommer nå er kunstig intelligens. Da ser vi gjerne for oss avanserte roboter, medfire grunnleggende egenskaper. De kan sanse, forstå, handle og lære. Datamaskinen blir bedre ved bruk, og desto mer data jo bedre blir den, sier Kolbjørnsrud.

Kan konsentrere seg om spennende oppgaver

Han trekker frem advokatbransjen i USA som et eksempel. Der bruker nå 40 prosent av advokatene kunstig intelligens i saksforberedelsene. Tidligere var det assistenter som gjennomsøkte tidligere praksis for å forberede seg best mulig. Det er det nå datamaskiner som gjør raskere.

Et annet eksempel er bruk av datamaskingenererte selskapsrapporter fra Associated Press. Tidligere var det journalistene som skrev disse rapportene.

Nå kan journalistene i stedet konsentrere seg om mer spennende og interessante oppgaver. Det samme tror Kolbjørnsrud kan skje med regnskapsførerne.

- Det er ingen grunn til å konkurrere med maskinene med det de er best på. Forståelsen regnskapsføreren har for faget vil være nyttig. Rådgivning rundt beslutninger og å se på konsekvenser, sier Kolbjørnsrud.

Han mener det også er viktig at man vet hva man kan spørre maskinene om og å tolke svarene. - Regnskapsføreren blir mer en rådgiver og sparringspartner. De kan bruke tiden på mer interessante oppgaver som krever innsikt, sier Kolbjørnsrud og fortsetter.

- For å være helt ærlig regner jeg med at antallet med eksplisitte regnskapsoppgaver vil gå ned. Det er ikke noe å lure på. Det kan være enkeltgrupper og enkeltmennesker som får det tøft, og det skal vi ta på alvor.

Hva med ansvaret?

Datamaskinene kan i større grad vurdere store data på en nøktern og objektiv måte. Mennesker har en kognitiv skjevhet som gjerne preger tolkningen. Det menneskelige fortrinnet ligger i de sosiale ferdighetene, empatien, evnen til å se helheten og dømmekraften.

- Et annet spørsmål er om du kan automatisere ansvaret? Revisorbransjen har måttet gjøre mange av de samme vurderingene. Kompetansen de har er ikke blitt irrelevant, men de må gjøre andre ting. De selger også tillit, og at en ekstern part kan garantere for kvaliteten i regnskapene er viktig for styringen av selskapet, sier Kolbjørnsrud som er optimistisk på automatiseringens vegne.

- Så langt har det vel generert flere jobber enn det har fjernet, sier forskeren.

Professor Erlend Kvaal ved Institutt for regnskap revisjon og foretaksøkonomi på BI mener det lenge har vært en transformasjon i regnskapsbransjen, og at den vil fortsette.

- Det har kommer gradvis. Ting blir stadig mer mekanisert og automatisert. Det er ingen ny situasjon at man snakker om automatisering, sier Kvaal.

Han tror blant annet at flere ting etter hvert kan kobles sammen og forenkle prosessene.

Mer kunnskapsbasert

- Regnskapssystemene vil knyttes tettere sammen med fakturering og betalingsløsninger blant annet, sier Kvaal.

Samtidig understreker han at det på et eller annet tidspunkt må mennesker inn i bildet.

- Det er vurderinger som maskinene ikke kan gjøre. Verdisettingen av eiendelene til et selskap. Er kontorbygget faktisk verdt så mye som regnskapene antyder? Snakket du om immaterielle eiendeler er det enda mer komplisert. Hva er patenter, konsesjoner eller goodwill egentlig verdt? Der kreves det menneskelig hjernekraft og det er blitt mer avansert med årene, sier Kvaal.

Han mener det er vanskelig å se for seg at maskiner og automatisering skal kunne hjelpe så mye.

- Samtidig trodde vi heller ikke at datamaskiner skulle slå mennesker i sjakk, men det gjør de jo nå, sier Kvaal.

Han trekker også frem endringen i produksjonsstrukturene. Det er i dag langt mer tjenester og markedene er ofte langt mer internasjonale. Tidligere var det i all hovedsak lokale markeder.

- Det er mye mer kunnskapsbasert enn det var med fabrikker og lager tidligere. Det er forhold som gjør mennesker mer relevante. For store foretak er også kravet til presisjon langt høyere. Omfanget og konsekvensene av feil blir større, sier Kvaal.

Prøv skybaserte Procountor gratis

Prøv gratis

 

Procountor, Digitalisering, Skybasert, Økonomistyring, Skybasert løsning, Automatisering